Når det samme skjer igjen

Vi prøver å gjøre det annerledes.

Snakker sammen, forstår mer.
Likevel havner vi ofte på det samme stedet igjen.
Hvorfor er det så vanskelig å komme videre?

Har du opplevd at du ender opp i de samme diskusjonene om og om igjen?
At dere snakker og snakker – men likevel skjer det ingen egentlig endring?

Kanskje starter det litt forskjellig hver gang. Likevel havner dere på et kjent sted. Den samme følelsen. Den samme avstanden. Den samme frustrasjonen.

Det er vanligere enn mange tror.

Vi har alle reaksjonene våre med oss. Noen ganger skaper de misforståelser. Som når du kjenner deg avvist, mens partneren egentlig bare er sliten og distrahert. Eller når du mister tålmodigheten med barnet ditt, og reaksjonen din blir sterkere enn situasjonen skulle tilsi.

Det vi lærte som barn, var det vi trengte for å klare oss der og da. Vi utviklet måter å forstå verden på. Måter å beskytte oss på. Strategier som en gang var nødvendige.

Problemet oppstår når gamle følelser vekkes i nye situasjoner. Da reagerer vi ofte ut fra det som var – ikke det som faktisk skjer nå. Reaksjonen passer ikke helt til situasjonen, og misforståelser oppstår. Over tid kan det skape en spiral som legger seg som et slør over relasjonen.

Det er som om fortiden stille sniker seg inn i nåtiden.

Sånn var det i hvert fall for meg. Etter hvert som jeg begynte å legge merke til mine egne mønstre, oppdaget jeg hvor mye de påvirket måten jeg reagerte på. Jeg merker fortsatt at jeg noen ganger faller tilbake i gamle roller. Forskjellen er at jeg ikke lenger møter det med skam eller sinne mot meg selv. Nå prøver jeg heller å være nysgjerrig. Hva er det denne reaksjonen egentlig handler om?

I et gammelt spor

Som barn er vi helt avhengige av omsorgspersonene våre. For å føle oss trygge tilpasser vi oss miljøet vi vokser opp i. Vi lærer oss mønstre som hjelper oss å høre til og overleve.

Noen blir stille når det trengs.
Noen tar ansvar når andre svikter.
Noen lager uro for å bli sett og hørt.
Noen blir flinke til å skjule det de opplever at de voksne ikke tåler.
Noen sier ja til alt for å bevare roen.

Utfordringen oppstår når det vi en gang lærte, ikke lenger er hensiktsmessig. Det blir ofte synlig i nære relasjoner – ikke fordi det er noe feil med dem, men fordi de betyr noe. I parforhold, i foreldrerollen, i vennskap. Det er der vi er mest sårbare.

Hvis noe av dette er gjenkjennelig, kan det være verdt å stoppe opp et øyeblikk og spørre:
Hva er det egentlig som skjer i meg nå?

Gamle mønstre tar tid å endre. Men når vi begynner å forstå hva som ligger bak, kan noe mykne. Og kanskje åpner det seg en mulighet for å reagere litt annerledes neste gang.